>> doktorn.no

Svimmelhet defineres vanligvis som “en følelse hvor en selv eller omgivelsene er i bevegelse uten at dette faktisk er tilfelle”. Mange legger imidlertid mer i begrepet “svimmelhet”, som for eksempel det å være ustø, sjangle, “ør i hodet”, nesten-besvimelse, “trykk i hodet”, synsforstyrrelser osv. Det er derfor svært viktig å la pasientene fortelle med egne ord hvilke plager det er de søker for, og hvordan de opplever symptomene. Det er nemlig slik at symptomer i denne sammenheng kan gi en pekepinn om hva som er årsaken til plagene.

Svimmelhet er sjelden et “alarmerende” symptom. Det betyr at man svært sjelden finner alvorlige sykdommer som årsak til svimmelheten. Det er likevel viktig å forsøke og finne årsaken til svimmelheten, ikke minst fordi det er en svært ubehagelig plage å ha, og fordi mye kan gjøres behandlingsmessig.

Undersøkelse av pasienter med svimmelhet kan være både enkelt/kortvarig og komplisert/tidkrevende. Ved Klinikk for Alle, Balanseklinikken vil du normalt først møte øre-nese-halsspesialisten. Der vil du presentere sykehistorien din for legen før han gjør en undersøkelse for å orientere seg om din balanse. For noen vil denne ene konsultasjonen kunne være tilstrekkelig for å stille diagnose og gi behandling. Men for de fleste vil det være nødvendig med ytterligere utredning på balanselaboratoriet og hos balansefysioterapeut og/eller kiropraktor.

På balanselaboratoriet testes øyefunksjonen i forhold til balansefunksjonen (okulomotoriske tester). Pasienten får se objekter bevege seg på forskjellige måter på en skjerm, og skal følge disse bevegelsene med øynene. Ut fra presisjon og hastighet som øynene beveger seg, kan det sies noe om balansefunksjonen særlig i den “sentrale” del av balansebanene (hjernestamme, lillehjerne, midthjerne og hjernebark).

På balanselaboratoriet gjøres også det som kalles “kalorisk test”. Ved den undersøkelsen spyles vann i øregangene av forskjellig temperatur (30° og 44 ° C). Ut fra målinger av hurtige, ufrivillige øyebevegelser, kalt nystagmus, kan man si noe om funksjonen i den delen av balansesystemet som ligger i det indre øret. Ved gjennomføringen av denne undersøkelsen er det vanlig å bli forbigående svimmel.

Balansefysioterapeuten har en viktig rolle i utredningen av svimmelhet. Her blir pasientens balansefunksjon vurdert og testet blant annet på balanseplattform (posturografi). Hos balansefysioterapeuten og eventuelt kiropraktor vil også rygg- og nakkefunksjonen bli vurdert.

Balansefysioterapeuten er den som ofte får ansvaret for å følge opp behandlingen.

Grovt sett pleier man å inndele svimmelhet som “perifer” eller “sentral” alt ettersom årsaken til plagene sitter i balansesenteret i det indre øret (perifere vestibularisapparat) eller i sentralnervesystemet (hjernestamme, lillehjerne, midthjerne, hjernebark). Denne inndelingen er ikke fullstendig fordi den ikke fanger opp viktige informasjonskilder som syn, ledd- og muskelfølere og hudsensorer. Disse gir informasjon til balansereguleringen, og nedsatt eller endret funksjon i en eller flere av disse “informasjonskildene” kan gi svimmelhetsplager.

Nedenfor er noen av de vanligste tilstandene som gir svimmelhet beskrevet. Innledningsvis er en “typisk” sykehistorie referert. Men husk at det kan være store individuelle forskjeller hvordan den enkelte pasient opplever sin svimmelhetssykdom.

“Plutselig våknet jeg midt på natten og opplevde at soverommet gikk trill rundt. Jeg hadde bare snudd meg i sengen fra den ene siden til den andre. Anfallet varte omtrent 20 sekunder. Når jeg lå hel stille var jeg ikke svimmel. Senere sovnet jeg igjen, men da jeg skulle ut av sengen om morgenen var jeg igjen svimmel. På dagen var jeg lite svimmel, men da jeg la meg om kvelden kom anfallet tilbake. Etter et par uker forsvant svimmelhetsanfallene.”

Krystallsyken er trolig den hyppigst årsaken til anfallsvis svimmelhet. Den rammer hyppigst kvinner (kvinner/menn ratio 1,6/1), og særlig aldersguppen over 40 år.

Årsaken til “krystallsyken” er å finne i det indre ørets balansesenter (vestibularisapparatet). Små ørestener (otolither) løsner fra en membran (macula) og sklir ut i en eller flere av buegangene, spesielt den bakerste.

Oftest kan vi ikke gi noen sikker forklaring på hvorfor otolithene løsner, men sannsynligvis spiller normale aldersprosesser (degenerative) en viktig rolle. Hos ca. 20 % av “krystallsyke-pasienter” er hodetraume sannsynlig årsak. En relativ stor gruppe pasienter med krystallsyke har tidligere hatt “virus på balansenerven”, og vi har holdepunkter for at det er sammenheng med tidligere “virus på balansenerven” og senere utvikling av “krystallsyken”.

Behandlingen av “krystallsyke” gjøres uten bruk av medikamenter eller operasjon. Terapeuten (lege, kiropraktor, fysioterapeut) gjør en manøver som “tømmer” krystallene ut av kanalen/buegangen og fram i den delen av balansesenteret der de opprinnelig kommer fra. Her vil krystallene/otolithene løse seg opp i væsken (endolymfen).

“Mens jeg satt og jobbet ved PC`n merket jeg at skriften ble vanskelig å lese, rommet begynte å bevege seg/rotere, og jeg følte meg uvel. Jeg fikk lagt meg ned, men følte meg fortsatt svimmel selv om jeg lå helt stille. Hvis jeg beveget på hodet forverret svimmelheten seg, og jeg følte meg mer kvalm og uvel. Jeg ble kjørt hjem, og la meg til sengs. Der ble jeg liggende i 3 dager. Svimmelheten ga seg gradvis, men selv 4 uker senere var jeg fortsatt noe svimmel ved raske hodebevegelser.”

“Virus på balansenerven” rammer vanligvis yngre personer sammenlignet med “krystallsyken”. Det er heller ingen forskjell mellom kjønnene med hensyn til hvem som får denne sykdommen.

Den sannsynlige årsaken er som navnet antyder, et virus som skaper betennelsesreaksjon i balansenerven. Nyere forskning tyder på at dette er et såkalt “sovende” nervevirus av herpez-gruppen som av ukjent grunn aktiveres/reaktiveres. Usikkerheten omkring årsaken har ellers brakt en rekke teorier på banen som for eksempel nedsatt blodtilførsel, allergisk reaksjon, toksisk effekt, autoimmun prosess mv.

Symptomene ved “virus på balansenerven” kommer av at aktiviteten i den skadede balansenerven blir nedsatt mens aktiviteten på den friske siden fortsatt er normal. Sentralnervesystemet får dermed “feil” informasjon fra balansesentrene i det indre øret, og oppfatter det som om man er i rotasjonsbevegelse. I løpet av timer og dager vil de sentrale deler av balansebanene adaptere seg til den feilaktige/asymmetriske informasjonen, og svimmelheten avtar. Den enkeltes evne til å adaptere/kompensere avtar med årene, men er fortsatt tilstede selv i høy alder.

Behandlingen av “virus på balansenerven” har to faser; den akutte fasen og opptreningsfasen. I den akutte fasen, som kan vare opptil 3-5 dager, kan det gies symptomatisk behandling som reduserer kvalmen og som reduserer opplevelsen av svimmelhet.

Opptreningsfasen bør starte så snart som mulig, og gjerne innen første uken etter at sykdommen startet. Behandlingen benytter prinsipper som stimulerer “det syke organet” gjennom spesielt tilrettelagte bevegelsesøvelser. I tillegg gies det øvelser som fremskynder adaptasjonen/kompenseringen. Ved Balanseklinikken på Klinikk for Alle ledes opptreningen av erfaren og kvalifisert balansefysioterapeut.

“For ca. 2 år siden merket jeg for første gang en dottfornemmelse i det ene øret sammen med en lavfrekvent during/sus i det samme øret. Symptomene kom og gikk, men etter ca. 1 år begynte jeg å føle svimmelhet etter at tettheten og susen kom. Nå har jeg hatt flere kraftige svimmelhetsanfall med opptil timers varighet hvor omgivelsene går rundt. Jeg føler kvalme og har enkelte ganger kastet opp. Etter at anfallene går over hører jeg litt bedre og susen er ikke så sterk lengere.”

Menières sykdom starter vanligvis mellom 20 og 50 årsalderen. I de typiske tilfellene er sykdommen ensidig, men opptil en tredjedel utvikler symptomer også på det andre øret. Menièrs sykdom er karakterisert av plutselig innsettende svimmelhet oftest med samtidig kraftig øresus og følelse av tetthet/dott i øret. Anfallene kan vare fra minutter til timer. Hos noen kan starten av anfallet forårsake at man faller (kalles Tumarken fall).

Årsaken til Menières sykdom er fortsatt ukjent. Det er sterke holdepunkter for at væsketrykket i den innerste hinnesekken (endolymfen) øker i forbindelse med Menières sykdom, og at det øker så mye under anfall at hinnesekken kan revne.

Behandlingen av Menières sykdom har flere “trinn” fra kostholdsveiledning, tilpasning av levesett, medikamentell behandling (vanndrivende, sirkulasjonsfremmende (Betaserc), kvalmestillende osv.), trykkbehandling (trommehinnedren og pulserende trykkendring), stoffer som reduserer funksjonen i det syke øret (aminoglycosider) og operasjon. De forskjellige behandlingsformene kan ha høyst individuell effekt, og det er derfor vanlig å måtte forsøke forskjellige alternativer for å finne frem til det som er mest effektivt hos den enkelte pasient.

“Med alderen har jeg merket at jeg har blitt mere ustø. Når jeg reiser meg fra sengen eller stolen, må jeg bruke noen sekunder ”å finne balansen” før jeg begynner å bevege meg. Jeg støtter meg gjerne til møbler og vegger når jeg skal rundt i leiligheten. Ute synes jeg det er best å bruke stokk eller “gåstaver”. Når jeg sitter eller ligger, føler jeg ingen svimmelhet.”

Det er normalt at balansen svekkes i høyere alder. Det kan sammenlignes med at hørselen og synet også svekkes når vi blir eldre. Men det er individuelle variasjoner slik at noen 80-åringer kan ha betydelige balanseproblemer, mens andre på samme alder beveger seg uten besvær.

De naturlige aldersprosessene gjør at sanseapparatene gradvis mister noe funksjon. Det gjelder både i balanseapparatet som ligger i det indre øret, og i den delen av balanseapparatet som ligger i sentralnervesystemet (hjernen). Antall nerveceller blir ferre, og det finmaskete forbindelsessystemet mellom nervecellene mister noen av kontaktpuktene. De minste blodårene blir trangerer, og tilførselen av surstoff blir dårligere. I sum betyr dette at vi ikke lengere klarer å korrigere balansen så rask som vi gjorde da vi var yngre.

Det som imidlertid er oppmuntrende er at hjernen, selv i langt fremskreden alder, er i stand til å gjennoppta funksjoner. Dette skjer ved at vi stimulerer de aktuelle områdene i hjernen, i denne sammenheng balansebanene, ved spesifikke, individuelt tilpassete øvelser. Erfaringene er at det kan oppnås betydelige forbedringer i balansefunksjonen selv hos personer i svært høy alder.

“Jeg hadde gått hos legen min til blodtrykkskontroll, og målinger hadde vist at jeg burde begynne med blodtrykkssenkende medisiner. Jeg fikk en tabelett som jeg skulle ta en gang daglig. Etter et par dager begynte jeg å føle meg “ør i hodet”og litt ustø og sjanglete. Jeg nevnte dette for legen min da jeg kom på kontroll etter 4 uker. Han sa det kunne være medisinen som forårsaket svimmelheten, enten som bivirkning eller ved at blodtrykket hadde gått for mye ned. Legen skiftet blodtrykksmedisin, og etter to-tre dager var svimmelheten borte.”

Den norske legemiddelkatalogen inneholder ca. 1600 forskjellige medikamenter/preparater. Blant disse har mere enn 600 medikamenter “svimmelhet” som mulig bivirkning. Det er særlig medisiner som virker på hjertet og blodårer (f.eks blodtrykksmedisiner), og medisiner som brukes ved angst/uro/depressjoner ol.

Det er viktig at du gjør legen oppmerksdom på hvilke medisiner du eventuelt bruker, slik at det kan vurderes i forhold til de symptomer og plager du har. Du må ikke på egen hånd slutte å ta medisinene selv om du skulle mistenke at det er bivirkninger fra medisinene som er årsaken til svimmelhetesplagene.

Generelle treningsprinsipper og eksempel på treningsprogram ved svimmelhet.
Opptrening etter svimmelhet må tilpasses graden av plager. Det er også viktig for opptreningen om svimmelhetsanfallet er helt akutt eller om det dreier seg om balanseproblemer som har vart over lengre tid. Det forutsettes at man har vært til undersøkelse hos lege, og at legen og eventuelt fysioterapeut anbefaler at det skal startes opptrening.

Ved akutt svimmelhet, der årsaken ofte er nedsatt funksjon i det ene likevektsorganet (labyrinten), kan øvelsene starte allerede etter 2-3 dager. Da vil den kraftige, rotasjonssvimmelheten i de aller fleste tilfellene ha gitt seg; likeledes den verste kvalmen. Ofte vil man oppleve at svimmelheten kan bli verre når man starter treningen, men dette er normalt. Dersom kvalmen blir verre, og man begynner å kaste opp, bør øvelsene vente til plagene avtar.

Treningen i den akutte fasen skal stimulere balansesystemet gjennom visuelle stimuli og gjennom hodebevegelser. Den akutte karusellsvimmelheten er vanligvis over i løpet av noen dager til noen uker.

Ved langvarige og kroniske balanseforstyrrelser er treningen mer kompleks. Også her er trening av øyebevegelser og hodebevegelser viktige, men i tillegg må man gjøre sammensatte øvelser som utfordrer koordinasjon, bevegelighet og balanse. Og ikke minst er det viktig at man blir trygg på de øvelsene man gjør. En viktig tilleggsfaktor ved balanseplager er nemlig den angsten man naturlig nok føler fordi man er redd for å falle eller bli "borte".

Det finnes en rekke forskjellige treningsprogrammer. Vi har valgt et engelsk øvelsesprogram, noe modifisert, som kalles "Cawthorne Cooksey exercisis". Øvelsene starter mens man ligger i sengen, gjøres så sittende, deretter stående og avsluttes med øvelser som krever går rundt i rommet.

Til sengs:
Øyebevegelser - først langsomme - deretter raske
1. Beveg øynene opp og ned
2. Beveg øynene fra side til side
3. Fokusere på fingeren din som du beveger fra ¾ meter til ca. 20 cm. fra ansiktet
Hodebevegelser - først langsomme - deretter raske - etter hvert med lukkede øyne
4. Bøy hodet fremover og bakover (bukkeøvelser)
5. Vri hodet fra side til side

Sittende:
Øyebevegelser og hodebevegelser som overfor
6. Løft skuldrene og lag sirkelbevegelser med skuldrene
7. Bøy deg forover for å ta opp ting fra gulvet

Stående:
Øyebevegelser, hodebevegelser og skulderbevegelser som overfor
8. Forandre stilling fra sittende til stående med øynene åpne og lukket annen hver gang.
9. Kast en ball fra en hånd til den annen i høyde med øynene
10. Kast en ball fra en hånd til den annen nedenfor knehøyde
11. Forandre stilling fra sittende til stående og snu deg rundt før du setter deg igjen

Bevegelser:
12. Gå i ring rundt en person som står og kaster en ball til deg som du skal kaste tilbake
13. Gå tvers over et rom med åpne og deretter med lukkede øyne annenhver gang
14. Gå opp og ned en bakke med åpne og deretter lukkede øyne annen hver gang
15. Gå opp og ned på en krakk eller annen forhøyning med åpne og deretter med lukkede øyne
16. Delta i øvelser/leker/dans som krever bevegelse, koordinasjon

"Egenbehandling" ved godartet stillingssvimmelhet
(BPPV, "krystallsyken")
(Dosent Krister Brantberg og dosent Johan Bergenius, Balansmottagningen, Karolinska sjukhuset)

Behandlingen er ufarlig og uten kjente komplikasjoner. Enkelte pasienter kan oppleve ustøhet noen dager etter behandlingen.

Før du starter: Plasser en pute slik at den kommer under skuldrene dine når du legger deg bakover. Hensikten er at hodet skal kunne henge noe bak og ned. Behandlingen kan gjøres i sengen, på gulvet, på en benk el.lign.

(a)

Start i sittende stilling (a). Vri hodet 45° mot det syke øret (b). (Vanligvis den siden som utløser svimmelheten).

(b)
Legg deg bakover fortsatt med hodet vridd 45° slik at puten kommer under skuldrene og hodet blir hengende noe bakover og nedover (c). Mange vil nå kunne oppleve svimmelhet, men det er faktisk noe av hensikten.

(c)
Ligg 2 minutter med hodet i denne posisjonen.
Vri deretter hodet langsomt (fortsatt hengende bakover og nedover) mot det friske øret (d). Noen kan til og med oppleve svimmelhet ved denne bevegelsen også, men det er normalt i forbindelse med behandlingen.

(d)
Ligg nå 2 minutter med hodet hengende bakover og nedover og vridd 45° mot det friske øret.
Fortsett vridningen av hodet og nå også kroppen, uten å løfte hodet, slik at du ligger på din friske sides skulder, og slik at nesen peker skrått ned mot gulvet (e). Du kan til og med oppleve svimmelhet ved denne vridningen også, men det er normalt.

(e)
Ligg nå 1 minutt med hodet i denne posisjonen.
Sett deg sakte opp uten å vri på hodet (f). (selv nå kan du oppleve svimmelhet).

(f)
La hodet falle fremover (bukkebevegelse) og vri deretter hodet rett frem (g).

(g)
Beveg deg som vanlig resten av dagen.